hvem er aktørene?
 |
| Hywind konsepthvem er aktørene? |
HYWIND - Hywind er konseptet som i størst grad er basert på eksisterende teknologi. Med kjent teknologi fra oljevirksomheten i Nordsjøen vil man bruke flytende betongkonstruksjoner som understell for offshore vindmøller. Modelltesting har pågått i SINTEF Marinteks havlaboratorium i Trondheim. Dette er den løsningen som nå skal testes ut i farvannet utenfor Utsira på Sørlandet. Enova har gitt Statoil- Hydro 59 millioner kroner i støtte til å bygge et demonstrasjonsanlegg for dette.
En hywindmølle består av et rundt 200 meter langt tårn - en spiker - som strekker seg langt over vannflaten (80 meter), og langt under (110 meter). Tårnet er i utgangspunktet konvensjonelt konstruert, selv om også denne løsningen vil fungere svært mye bedre når Chapdrives løsning er ferdig utprøvd og tårnet kan gjøres lettere og slankere. Tårnet holdes i posisjon med tre forankringer, som er festet på oppdriftspunktet. Hver av forankringene har en klumpvekt som fungerer som støtdemper når været er spesielt hardt. Hywind er ellers en såkalt oppvinds konstruksjon, noe som innebærer at rotoren peker «mot» vinden. Mens «understellet» er fast forankret, roterer overdelen i et ledd, nacella, og det er på dette viset at rotoren kan vri seg mot vindretningen. Denne mølla har en effekt på et sted mellom tre og fem megawatt og forventes å produsere 12 og 20 GWh per år.
SWAY - Mens Hywind-konseptet er kommet såpass langt at det kan testes ut i praksis, befinner Sway seg fremdeles på tegnebrettet. Sways prototyp vil koste mellom 200 og 240 millioner kroner. Sway har hittil fått 2,5 millioner kroner fra Forskningsrådet, og har, som Hydros Hywind, søkt Enova om støtte. Hele Sways konstruksjon består av ett rør. Det tykkere hovedtårnet er festet til et tynnere undertårn med et rotasjonsledd. I motsetning til Hywind er rotoren på Sway montert nedvinds: Rotoren peker bort fra vinden. Dette skaper nye utfordringer når det gjelder belastningene på konstruksjonen. Utformingen på møllas hode blir vesentlig endret - i og med at rotorbladene vender bort fra vinden, vil vinden passere langs hodet før den treffer bladene. Dette stiller helt andre krav til den aerodynamiske utformingen: Man må forhindre at hodet forstyrrer vindstrømningene og tar energi ut av vinden før den treffer rotoren. Mens Hywinds overdel roterer i et ledd, roterer hele strukturen for Sways del. En egen innretning i selve forankringen gjør det mulig for mølla å hele tida snu seg slik at den står gunstigst mulig i forhold til vindretningen. Sway mener selv at mølla skal tåle tretti meter høye bølger gjennom levetida, som er stipulert til 25 år. At rotoren dreier nedvinds, vil også gjøre at den tåler mer slitasje. Sways produksjonspotensial er om lag tre ganger så høyt som Hywinds - omkring tolv megawatt per mølle. En rekke investorer står bak Sway. Etter senere tids oppkjøp er Statkraft, kraftselskapet Lyse, Norwind og Rosenberg Verft de største eierne i konsortiet bak dette møllekonseptet. Sway håper å ha en pilotmøle på vannet i 2010, trolig utenfor Kvitsøy i Rogaland.
En hywindmølle består av et rundt 200 meter langt tårn - en spiker - som strekker seg langt over vannflaten (80 meter), og langt under (110 meter). Tårnet er i utgangspunktet konvensjonelt konstruert, selv om også denne løsningen vil fungere svært mye bedre når Chapdrives løsning er ferdig utprøvd og tårnet kan gjøres lettere og slankere. Tårnet holdes i posisjon med tre forankringer, som er festet på oppdriftspunktet. Hver av forankringene har en klumpvekt som fungerer som støtdemper når været er spesielt hardt. Hywind er ellers en såkalt oppvinds konstruksjon, noe som innebærer at rotoren peker «mot» vinden. Mens «understellet» er fast forankret, roterer overdelen i et ledd, nacella, og det er på dette viset at rotoren kan vri seg mot vindretningen. Denne mølla har en effekt på et sted mellom tre og fem megawatt og forventes å produsere 12 og 20 GWh per år.
SWAY - Mens Hywind-konseptet er kommet såpass langt at det kan testes ut i praksis, befinner Sway seg fremdeles på tegnebrettet. Sways prototyp vil koste mellom 200 og 240 millioner kroner. Sway har hittil fått 2,5 millioner kroner fra Forskningsrådet, og har, som Hydros Hywind, søkt Enova om støtte. Hele Sways konstruksjon består av ett rør. Det tykkere hovedtårnet er festet til et tynnere undertårn med et rotasjonsledd. I motsetning til Hywind er rotoren på Sway montert nedvinds: Rotoren peker bort fra vinden. Dette skaper nye utfordringer når det gjelder belastningene på konstruksjonen. Utformingen på møllas hode blir vesentlig endret - i og med at rotorbladene vender bort fra vinden, vil vinden passere langs hodet før den treffer bladene. Dette stiller helt andre krav til den aerodynamiske utformingen: Man må forhindre at hodet forstyrrer vindstrømningene og tar energi ut av vinden før den treffer rotoren. Mens Hywinds overdel roterer i et ledd, roterer hele strukturen for Sways del. En egen innretning i selve forankringen gjør det mulig for mølla å hele tida snu seg slik at den står gunstigst mulig i forhold til vindretningen. Sway mener selv at mølla skal tåle tretti meter høye bølger gjennom levetida, som er stipulert til 25 år. At rotoren dreier nedvinds, vil også gjøre at den tåler mer slitasje. Sways produksjonspotensial er om lag tre ganger så høyt som Hywinds - omkring tolv megawatt per mølle. En rekke investorer står bak Sway. Etter senere tids oppkjøp er Statkraft, kraftselskapet Lyse, Norwind og Rosenberg Verft de største eierne i konsortiet bak dette møllekonseptet. Sway håper å ha en pilotmøle på vannet i 2010, trolig utenfor Kvitsøy i Rogaland.
WINDSEA - Dette er outsideren i feltet. WindSea er designet ut fra et annet prinsipp enn Hywind og Sway: Mens de to foregående består av en rotor og turbin montert på ett tårn, er Wind- Sea tre rotorer montert sammen på en flyter. Flyteren er formet som et likebeint triangel hvor sidene er 75 meter. En mast er plassert i hvert av de tre hjørnene, for å sikre maksimal stabilitet. Hver mast har sin turbin med rotor, med produksjonskapasitet på 3,2 megawatt, noe som gir en samlet produksjon på 9,6 megawatt. To av turbinene er oppstrøms, mens den «bakerste» er nedstrøms. Forankringen er plassert i triangelets sentrum. Ankeret er festet til en svivel med en vertikal akse. Det gjør at flyteren kan rotere fritt og til enhver tid orientere seg i forhold til vindretningen. Det bakerste tårnet er designet som et seil, for å virke til at flyteren hele tida snur seg riktig i forhold til vinden. Siden alle tre rotorene vil bli stående i samme vindretning, kan avstanden mellom dem reduseres til et minimum. Mens Sway stikker minimum åtti meter ned i havet, har WindSea en dybde på tjue meter. Produsentene bekrefter at de planlegger å sjøsette en prototyp av WindSea i løpet av året. Selskapet Force Technology AS er etablert for å bygge WindSea. Selskapet er lokalisert til Sandvika utenfor Oslo. Bak dette står danske Vestas, verdens største vindmølleprodusent.
Blue H - Blue H Technologies of the Netherlands operated a prototype deep-water platform with an 80-kilowatt turbine off of Puglia, southeast Italy in 2008. Installed 21 km off the coast in waters 113 meters deep in order to gather test data on wind and sea conditions, the small prototype unit was decommissioned at the end of 2008. Blue H has successfully decommissioned the unit as it embarks on plans to build a 38-unit deepwater wind farm at the same location. The Blue-H technology utilizes a tension-leg platform design and a two-bladed turbine. The two-bladed design can have a “much larger chord, which allows a higher tip speed than those of three-bladers. The resulting increased background noise of the two-blade rotor is not a limiting factor for offshore sites.” As of 2009, Blue H is building the first full-scale commercial 2.4 MWe unit in Brindisi, Italy which it expects to deploy at the same site of the prototype in the southern Adriatic Sea in 2010. This is the first unit in the planned 90 MW Tricase offshore wind farm, located more than 20 km off the Puglia coast line.
NOWITECH - Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology is a centre for environment-friendly energy research started in 2009 co-funded by the Research Council of Norway. The objective of NOWITECH is pre-competitive research laying a foundation for industrial value creation and cost-effective offshore wind farms. Emphasis is on “deep-sea” (+30 m) including bottom-fixed and floating wind turbines. Work is focused on technical challenges including astrong PhD and post doc programme.
NORCOWE - The Norwegian Centre for Offshore Wind
Energy. Power production from wind energy at sea is a major new industrial opportunity for Norway and Norwegian private enterprise. NORCOWE will be a cross-disciplinary competence and resource centre that contributes to realizing this opportunity.At NORCOWE, key industry players and research groups from Norway pool their efforts with leading stakeholders from Denmark and other countries to create a research community with wide-ranging expertise. NORCOWE’s ambition is to be a leading, creative environment where research and industry collaborate on developing the foundation for new, innovative solutions for offshore wind power that are both environmentally sound and cost-effective.
CEDREN - The objective of the centre is to develop and disseminate effective design solutions for renewable energy production that take adequate account of environmental and societal issues, both locally and globally. The centre will refine and adapt the environmental impact analysis methodology originally developed and implemented for hydropower. These methods will be transferred to other forms of renewable energy production – initially to onshore wind power and power lines, and later to offshore wind power, bioenergy and solar energy.
CMR - Christian Michelsen Research AS conducts high-quality technology research in many areas. The development of Norway as a knowledge nation will require a significant commitment to research in the years to come. CMR has a role to play, and will be an important partner and contributor to the primary industries of western Norway, and key national needs within energy/petroleum, marine/maritime and climate/environment. The company will further contribute to an increased level of interaction in the region by laying the groundwork for research clusters.
GE - General Electric, the American company wants to create a new Offshore Technology Development Center in Oslo in addition to expanding its production of turbine demonstration units in Verdal.
Simens - when it comes to offshore wind power, Siemens has a proven track record for delivering offshore projects. From the world’s first offshore wind farm almost 20 years ago to today’s largest offshore wind farms, all projects have been delivered on time and on budget. All projects operate with high availability. Siemens can also supply turnkey grid connections for wind farms, including construction of the offshore transformer station.
ChapDrive - har utviklet et patentert system for hydraulisk kraftoverføring i vindmøller. Det reduserer vekten oppe i nacella (maskin - huset) med minst 50 prosent.
Troll WindPower - Troll WindPower is delivering the infield transmission system for offshore wind farms based on Norwegian offshore experience. Troll WindPower is a renewable energy company and leading innovator of electrical systems for offshore wind farms. Troll WindPower develops new and cost effective solutions that fulfil the tough requirements for the offshore environment by taking advantage of state-of-the-art technology and experience from the Norwegian offshore industry.
Troll WindPower - Troll WindPower is delivering the infield transmission system for offshore wind farms based on Norwegian offshore experience. Troll WindPower is a renewable energy company and leading innovator of electrical systems for offshore wind farms. Troll WindPower develops new and cost effective solutions that fulfil the tough requirements for the offshore environment by taking advantage of state-of-the-art technology and experience from the Norwegian offshore industry.
